Until death parts us - del 20

"Hva..." begynte jeg. Mamma bare pekte ut dra. "Kjenner du dem?" spurte hun, og da jeg pnet dra fikk jeg meg litt av et sjokk.

---------------------------------------------------------

Jason var helt mrbanka, og ble dratt mot huset mitt av en eller annen fyr. " herregud! Jason!" ropte jeg. Det var smertefult for meg bare se han snn. Jeg lp bort til han. "Hva i helsikke har skjedd?" skreik jeg, jeg klarte ikke snakke rolig. Jason klarte ikke svare meg, og den andre gutten nektet svare. "Er du victoria?" spurte han. "Ja, hva.. hvordan.." jeg fikk ikke sagt mer fr de var p vei videre mot dra. "Mamma, hent ndskrinet," ropte jeg mot henne, og hjalp Jason med komme seg inn. "Men, vi m jo ringe ambulanse!" svarte mamma. "Vi kan ikke det! Vi kan ikke!" svarte gutten, og jeg s at han var veldig fortvilet. Dette mtte vre en venn av Jason. Vi la han ned p sofaen i stua, og mamma kom tilbake igjen med ndskrinet. Hun fant fram alt hun trengte og begynte fikse p Jason. Det overrasket meg at hun ikke en gang stilte sprsml, bare gjorde det hun ble bedt om. Mamma var nemlig en typisk sprsml-person. Hun stilte sprsml hele tiden, ville alltid vite svarene.

Jeg kunne kjenne at jeg fikk trer i ynene av se Jason snn. Smerten i ynene. Stnnene som unslapp leppene hans mens mamma behandlet srene. Alt jeg lurte p var hva som hadde skjedd, og alt jeg brydde meg om var at han kom til bli bra igjen. "Jason, se p meg," sa jeg, og tok forsiktig tak i ansiktet hans. Han s meg i ynene. "Hva har skjedd?" spurte jeg, og prvde holde meg rolig. Sannheten var at jeg ville overfalle han. Gi han en klem. Kysse han. Forsikre han om at alt kom til g bra. At han skulle bli bra snart. Men ingenting av det kunne jeg gjre. Han ristet forsiktig p hodet. "ikke n. Ikke her." svarte han bare, fr han fjernet hnden min og lukket ynene.

Tumblr_mfq0rr9sdv1qa8rqwo2_500_large

mamma sendte oss ut av rommet. Jeg begynte frike ut, og hun taklet ikke hre p meg. Men jeg skjnte ikke hvorfor hun mtte sende ut vennen til Jason ogs? Jeg satte meg ned i en stol og la hodet i hendene. Jeg hadde lyst til grine, men slet for holde det inne. "Du liker ham godt, gjr du ikke?" spurte han plutselig. Han satte seg ned i den andre stolen og s p meg. Jeg s opp. "Altfor godt." sa jeg, fr jeg la hodet i hendene igjen, og s ned p fttene mine. "Jeg burde ikke. Jeg burde virkelig ikke," fortsatte jeg. Okei, Vic, hold kjeft. Du kjenner ikke gutten en gang. Det ble stille en liten stund fr gutten rakte ut hnda si mot meg. "Brian," sa han med et skeivt smil. "Victoria," svarte jeg og smilte tilbake, fr jeg tok tak i hnda hans. "Han liker deg godt ogs," sa han. Jeg kjente en varm flelse inni meg da han sa det. Jeg smilte kort. Liker han virkelig meg? "Har han sagt det?" spurte jeg og merket at kinnene mine brant. Jeg rdmet, noe jeg veldig skjeldent gjorde. "Det behvde han ikke," sa Brian og blunket til meg.

--------------------------------

Wiiiiii, mer?

Until death parts us - del 19

Det eneste jeg er redd for er viss Devlin gr etter familien min. Eller noen av dem jeg er glad i. For noe jeg har lrt av vre med i americano, det er at Devlin lar ikke noe eller noen st i veien for det han vil ha. I dette tilfellet er det meg.

----------------------------------------------

Da jeg endelig kom fram til huset mitt, etter ha tenkt p Victoria hele veien, mtte jeg ikke et godt syn. Dra stod p gltt. "Noen har vert her," tenkte jeg, og gikk sakte nermere huset. Jeg sparket opp dren litt, og mtte massevis av rot. "Faen," mumlet jeg, men fortsatte innover, klar i tilfelle noen plutselig skulle angripe meg. Jeg gikk forbi gangen og beveget meg sakte inn i stua. Jeg s meg om, og stoppet opp. Sofaen var halvveis utp gulvet, tv'en var revet ned og knust, papirer l overalt, alt var strdd utover. Jeg byde meg ned og plukket opp noen av arkene. Navnet mitt stod p dem, s den som var her har funnet ut at jeg bor her. Devlin vet hvor jeg er. Jeg m vekk.

Noen rev plutselig tak i meg, og jeg l p bakken. Han, hvem det n var, l opp meg, og hadde overtaket. Jeg prvde og sprelle som en gal for f han av meg. Plutselig hoppet enda en p meg, og jeg klarte ikke reise meg. Den ene brukte all sin kraft og slo til meg. Hodet mitt ble vridd til siden s jeg ikke s dem. Jeg skulle ikke slippe ut noen tegn til svakhet, uansett hvor vondt det gjorde. Viser man svakhet, da er man fucked. Jeg kjente enda et slag i kjeven, og det gjorde helvetes vondt. N begynte de ogs sparke, og sl med noe som ikke var hnden deres. Det var noe mye hardere. Jeg spyttet ut blod, og bare ventet p at alt skulle bli svart for meg.

*Victorias POV*

"Er det noe p gang med deg og han fyren fra festen eller?" spurte Line p telefonen. "Og hvordan kjente han deg egentlig?" spurte hun fr jeg rakk svare. "Vel... Det var p en mte... han var en av de som banket meg opp 30.mai..." og fr jeg fikk fortsatt med at det ikke var han som banket meg opp, og at han kom p sykehuset osvosv, s avbryt hun. "Tuller du med meg n? Han er farlig, du m holde deg langt unna snne typer!" sa hun strengt. Jeg sukket. "Hr p meg da," klaget jeg, og fortalte henne alt. alt. "Og ja, det er kanskje noe p gang mellom oss.. Eller, jeg hper det!" sa jeg og merket at jeg smilte for meg selv. "ENDELIG har du noen ihvertfall. Men jeg er fortsatt skeptisk," sa Line, og jeg ser for meg ansiktet hennes med det uttrykket hun alltid fr nr hun sier noe litt strengt. Hun rynker alltid pannen og beveger litt p nesa. "Jada, men jeg stoler p han." sa jeg. Plutselig hrer jeg mamma rope nedenfra. "VICTORIA!!" skreik hun. Hun skreik, og da er det virkelig noe galt. "Jeg m g," sa jeg bare og la p fr jeg sprang ned trappene. Mamma mtte meg, og det s ut som hun hadde ftt sjokk. Jeg s bare p henne med et forvirret uttrykk. "Hva..." begynte jeg. Mamma bare pekte ut dra. "Kjenner du dem?" spurte hun, og da jeg pnet dra fikk jeg meg litt av et sjokk.

Tumblr_m651yms2jx1r091j3o1_500_large

-----------------------------------------------------------------------------

hva tror du har skjedd?

Until death parts us - del 18

Jason slapp kysset i et kjapt sekund for trekke pusten, fr han satte i gang igjen. Han var ikke treig med sette tunga i gang med en gang han fikk sjangsen. Pusten hans ble tyngre, og tungene vres lekte sammen. Jeg elsket hvert sekund av det.

------------------------------------------------

*Jasons POV*

Kysset... Det var perfekt. Hun visste virkelig godt hva hun skulle gjre. Akkurat der og da stoppet tiden rundt oss, og det fltes ut som om det kun var oss i hele verden. Ingen andre. Ingen bekymringer. Ingen problemer. Alt var perfekt. Og det var snn jeg flte det da jeg var med henne. Jeg klarte ikke holde meg unna henne, for jeg har det s mye bedre med henne. Jeg liker henne veldig godt, jeg innrmmer det. Jeg trodde aldri jeg kom til fle det snn for en jente etter Ally, men her kommer Victoria. Jeg stoppet opp et lite sekund, for trekke pusten, enda en gang. Pusten hennes er tung, og ynene hennes mter mine. Jeg stirrer inn i dem en stund. "Jeg liker deg veldig godt," hvisket hun. Jeg smilte skeivt, fr jeg plantet et siste kyss p leppene hennes. Etter det tok jeg tak i hnda hennes, og frte henne med meg ned igjen. "Hva skal vi?" spurte hun og s nyskjerrig p meg. Uten svare, lente jeg meg mot henne, og vi begynte tungekysse igjen. Det ble mye kyssing, det er sikkert. Pusten ble tyngre, og jeg dyttet henne inn mot veggen. Jeg klarte ikke kontrollere meg selv akkurat n.


Tumblr_mcpoiotyaq1ru2imqo1_500_large

*Victorias POV*

Jason dyttet meg inntil veggen, noe som kom litt som et sjokk. Jeg skjnte n, hva det var han ville. Ville han ligge med meg? her? n? Mens det slo meg, klarte jeg likevel ikke gjre noe med det. Jason var brutal med kyssingen, men det plaget meg ikke. Jeg ville ha mer, men samtidig ville jeg ikke angre. h gud, s forvirret jeg blir av meg selv. Men hva er det jeg driver med? Jeg kjenner han s vidt, jeg vet ikke en gang hvor jeg har han. Liker han meg? For helvete, jeg vet nesten ikke en dritt om han. Da han begynte dra litt i toppen min, det var da endelig kroppen min klarte reagere. Jeg dyttet litt i han. "Jason..." mumlet jeg, men han stoppet ikke. Hnda hans beveget seg videre mot rumpa mi idet han satte leppene sine p mine igjen. Jeg prvde dytte han vekk igjen, men han var selvsagt mye sterkere enn meg. Jeg snudde hodet mitt mot siden, for komme meg vekk fra leppene hans. "Jason!" ropte jeg nesten. Han sluttet enda ikke, og jeg ga all min kraft for dytte han vekk. "Jason!" skreik jeg denne gangen. Han ristet p hodet, og det s ut som om han kom til seg selv, som om han ikke hadde hatt noe kontroll tidligere. Som om jeg hadde brakt fram villdyret i han. Jeg stirret p han en stund. "Kjr meg hjem," sa jeg. Han nikket. "Ja, jeg tror det er best," svarte han, og s reiste vi.

I bilen var det klein stemning. Jason s ut til ha mye tenke p, noe jeg forsvidt ogs har. Vi hadde faktisk vert der i mange timer, selv om det ikke fltes snn ut. Og kyssingen begynte med vre s fantastisk til den elendige avslutningen. Jason svingte plutselig til side, og det tok en stund fr jeg inns at vi var hjemme hos meg. Men jeg klarte ikke rre meg. Jeg ville ikke g ut av bilen. "vel... Hade da," sa Jason og smilte skeivt til meg. Jeg nikket. "Hade," sa jeg, fr jeg motvillig reiste meg og gikk ut av bilen.

*Jasons POV*

Jeg hadde lyst lpe etter henne og si unnskyld. Jeg har vel skremt henne vekk for godt denne gangen. Faen, jeg har virkelig delagt alt. Kanskje det er for det beste ogs.

Da jeg var med i gjengen "americano blood", s var ihvertfall de ved min side. Alle gjengmedlemmene var der for hverandre. Sttte, uansett hva. Men n? Jeg mtte, og ville, forlate gjengen. Og n som jeg har forlatt dem er den jvla lederen i gruppa, Devlin, ute etter meg. Jeg bor n i et fraflytta hus som jeg fant, litt utenfor oslo. Jeg er bare glad for at Brian fortsatt er ved min side. Han er min beste venn. Den eneste jeg kan stole p n. Man vet aldri hvilken jvel Devlin kan ha sendt etter meg for bli venn med meg, for s drepe meg. Det eneste jeg er redd for er viss Devlin gr etter familien min. Eller noen av dem jeg er glad i. For noe jeg har lrt av vre med i americano, det er at Devlin lar ikke noe eller noen st i veien for det han vil ha. I dette tilfellet er det meg.

--------------------------------------

SORRYSORRYSORRYSORRYSORRYSORRYSORRYSORRYSORRYSORRYSORRY

jeg skal bli flinkere, jeg lover denne gangen

feel free to comment

Until death parts us - del 17

Instinktivt begynte hendene mine lete etter han igjen, han mtte ikke forsvinne. Plutselig kjente jeg hendene hans p skuldrene mine. "Okei, pne." sa han og jeg pnet sakte ynene.

------------------------------------

Det som mtte meg var den fineste utsikten jeg hadde sett noen gang. Solen skinte ned p alle husene man kunne skimte langt vekke, og trrne langs fjellveggene bak. Man kunne ogs skimte en nydelig innsj helt bakerst. Det var helt magisk. "Wow," pustet jeg ut, fr jeg snudde meg rundt mot Jason. "Hva slags sted er dette?" spurte jeg. Han fjernet hendene sine fra meg, og satte seg ned p det gre, flate taket. Jeg satte meg ned ved siden av han. "Jeg har pleid reise hit, for lpe vekk fra alt. Dette er stedet der jeg tenker igjennom alt, og kan drmme meg vekk. Du burde sett det her om natta, da er det jvlig fint her." sa han og s utover utsikten. Jeg nikket sakte. "Rmme vekk fra hva da?" spurte jeg. Og det som irriterte meg var hvorfor han tok meg med hit, og ikke kjresten sin, Jess. Jeg liker Jason s godt, men tenk om han bruker meg? Jeg vet ikke hva han skulle brukt meg til, men whatever. Det gr jo an. Det er jo en forklaring p hvorfor han i det hele tatt tok med meg hit. Kanskje han skulle f meg til falle pladask for han (noe jeg har gjort) for s bare knuse meg helt. Kanskje det er det han gjr med alle. Jason satt der bare, og svarte meg ikke. "Hvorfor tok du meg egentlig med hit?" spurte jeg, med irritasjon i stemmen. Etter alt det jeg har tenkt p, klarte jeg ikke holde inne irritasjonen. Jeg reiste meg forsiktig opp, og Jason bare satt der og s p meg. Jeg gapte med en gang jeg inns noe som jeg ikke hadde tenkt p fr. " herregud." sa jeg med skuffelse. "Det hele er et veddeml, er det ikke?" spurte jeg. Da han ikke svarte, lo jeg oppgitt. Jeg begynte g bortover taket, for g ned igjen, fr jeg skjnte at det ikke gikk an g hjem herifra. Da mtte jeg ha gtt i hele dag. Jason mtte kjre meg. Jeg marsjerte rett bort til han og stilte meg foran han. "Kan du kjre meg hjem?" spurte jeg nok en gang irritert. Da han enda ikke svarte meg, sukket jeg oppgitt. "Det gr an bruke noe som heter ord, du vet. Det man snakker med." han stirret rett forbi meg og ut p utsikten. Jeg gikk til den andre siden av taket og satte meg ned der.

Tumblr_m9n2gtie2f1rc59mvo1_400_large

Etter en stund kom Jason bort, og satte seg rett foran meg, ca en meter unna meg. Jeg gjorde som han, og stirret rett forbi. "Victoria." sa han og prvde f oppmerksomheten min. Den skulle han ikke f.

*Jasons POV*

"Victoria." sa jeg og ville ha oppmerksomheten hennes. Hun fortsatte stirre p utsikten, som kun var trr bak meg. Da jeg sa navnet hennes en gang til, tok hun opp mobilen sin, og begynte spille et spill. Kdder du med meg? Jeg mtte prve noe annet for f oppmerksomheten hennes. Jeg tenkte over det en liten stund, fr jeg smilte smtt av meg selv. "Lyst til kline?" spurte jeg. Hun s sjokkert opp ffra spillet sitt, og p meg. Kjapt s hun rett ned igjen p mobilen. "Nei," sa hun og startet spillet sitt p nytt, siden hun dde. ", jeg tror du vil. Jeg er en god kysser."

*Victorias POV*

"Nei," sa jeg og visste at jeg hadde tapt. Han fikk oppmerksomheten min. ", jeg tror du vil. Jeg er en god kysser." sa han selvsikkert. "Det er du sikkert. Du har vel kysset Jess veldig mye, eller?". Ordene bare falt ut av meg, og plutselig forsvant smilet hans. "Hun var faen ikke kjresten min, hun var sstra mi." sa han irritert. Irritert over at jeg kunne si det. "Var?" spurte jeg, og da han ikke svarte bare nikket jeg tamt. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. "Unnskyld," sa jeg etter en stund. Jeg fikk dritdrlig samvittighet. Jeg hadde bare antatt at det var kjresten hans, og at alt dette var kdd, men han grt i svne fordi sstra hans dde. Fyfaen, det m vre jvlig for han. Jason pustet tungt inn og ut noen ganger, fr han satte seg helt inntil meg. Han s meg rett inn i ynene. "Du vet da vi mttes p sykehuset?" spurte han meg. Ja, jeg husket det veldig godt. Jeg nikket. "det var kvelden hun dde. Jeg var og beskte henne. Vi trodde alle at hun kom til overleve, men nesten rett etter at jeg gikk ut fra sykehusrommet ditt, dde hun." han s ned, og en drpe rant nedover kinnet hans. Han trket den vekk kjapt. "Jeg er s lei for det," var det eneste jeg klarte si. S forferdelig. Hun dde, mens jeg var der. Og jeg visste ingenting. Jeg ville ikke at han skulle ha det s vondt. Jeg ville ta armene mine rundt han, og jeg ville at han skulle vre glad. Han s meg inn i ynene igjen. "Og det er ikke noe veddeml, jeg bruker deg ikke." sa han kjapt. Jeg smilte litt. Jeg var jo glad for at han ikke brukte meg. Jason reiste seg opp. "Kom," sa han, og s gikk han bort igjen til utsikt-siden av taket. Jeg nlte litt, men fulgte sakte etter. "Hva er det?" spurte jeg og var nesten fremme ved siden av han, da han dro meg helt inntil seg, i en kjapp bevegelse. Litt etterp mtte leppene hans mine. Han hadde rett, han var en god kysser. Sommerfuglene fly vilt inni magen min, og jeg trakk hendene mine rundt nakken hans. Hendene hans strk sakte gjennom hret mitt, ogs la han hnda si p kinnet mitt. Jeg smilte samtidig som han la den andre hnda si rundt ryggen min, og vi var som klistret sammen. Jeg ville ikke at kysset skulle ta slutt.

Tumblr_lx2t6jofe51qala3mo1_500_large

Jason slapp kysset i et kjapt sekund for trekke pusten, fr han satte i gang igjen. Han var ikke treig med sette tunga i gang med en gang han fikk sjangsen. Pusten hans ble tyngre, og tungene vres lekte sammen. Jeg elsket hvert sekund av det.

------------------------------------

UUUuuuuuUUUuUUuUuuuuUUuuU, hva tror du skjer?

Until death parts us - del 16

Jeg hater si det, men jeg liker den jenta. Hun er st. Hun er nydelig. Hun er alt for lik Jess. Jeg trket vekk en tre som hadde sneket seg ut av yet mitt, og rant nedover kinnet. Livet som ex-gjengmedlem er faen ikke s lett som jeg hadde trodd.

-------------------------------------------

*Victoria's POV*

Det var en br lyd jeg vknet av. Jeg ble nesten litt redd. Lyden kom fra vinduet. Og gjett hvem som stod utenfor? Jo, hvis jeg sier at hjertet mitt hoppet over et slag, hvem tror du det er? Selvsagt er det han som dukker opp over alt - Jason McCann. Han stod og kastet stein mot husveggen. "Hva driver du med?" hveste jeg og s p klokka. Den var 10. Jason bare lo. "Kan jeg komme inn?" spurte Jason. "Du br si ja." fortsatte han. "Hva om jeg sier nei?" spurte jeg utfordrende. Han bare stirret p meg. S begynte han klatre oppover brannstigen til rommet mitt. "Du vet at du kan bruke dra?" sa jeg og pnet vinduet mer, s han kunne komme inn. "Jeg tror ikke det er s lurt. Moren din svingte nettop inn der borte." Sa han og glei perfekt inn vinduet og landet p bena. "Hva? Mamma kommer alltid inn p rommet mitt for vekke meg og si at hun er hjemme.." sa jeg og tenkte p steder Jason kunne gjemme seg. "Fin pysj." sa Jason og ignorerte det jeg sa. Jeg s ned p den rosa kose-shortsen og den hvite t-skjorta mi. Du kan tro jeg var glad for at jeg hadde tatt p pysj i det hele tatt. Jeg kunne hre ytterdra g igjen, og mamma kom opp trappen. "Okei, kom deg fort som faen under senga!" hvisket jeg og dyttet litt til han fr jeg la meg i senga og tok dyna over meg. Han la seg ned og begynte presse seg inn under senga mi. "Det gr ikke" hveste han da han var halvveis under, og like etterp kom mamma inn dren. Heldigvis l han mot vinduet, alts snn at mamma ikke kunne se han. Hadde hun visst at en 18 r gammel badboy, den samme badboyen som hadde banka meg opp, l halvveis under senga mi klokka 10 en sndagsmorgen, hadde hun klikket. "God morgen vennen." sa hun og satte seg ned ved siden av meg. "Ville bare gi beskjed om at jeg var kommet hjem. Vil du ha pannekaker til frokost?" spurte hun og stryk meg i hret. "Nei takk, jeg spiste nesten nettop litt frokostblanding, fr jeg la meg til sove igjen." ly jeg. Jeg ly fordi jeg visste at Jason og jeg ikke kunne vre her. Han kom vel hit for en grunn, eller? "ja, okei, du m st opp snart, da." sa hun og smilte til meg fr hun gikk ut igjen. Jeg pustet lettet ut for at hun ikke hadde sett Jason. "Det var nre." sa jeg mens han strevde meg komme seg fram fra under sengen. "Okei, da stikker vi, da." sa han. Jeg nikket. "Men jeg m bare skifte. Hvis ikke du vil at jeg skal g rundt snn?" spurte jeg p kdd. "Jeg hadde ikke hatt noe imot det." sa han flrtende og smilte lurt. Jeg merket at jeg rdmet fr jeg skyndet meg inn p badet. Noen minutter senere var jeg ferdig sminket og kledd, og jeg omtrent lp tilbake til Jason. Jeg ville vre med han s mye som mulig.

Da jeg kom inn p rommet igjen var Jason p vei ut vinduet. "Jeg gr ut nede" sa jeg, og han nikket. Jeg gikk ned og tok p meg skoene. "Hade mamma, jeg skal ut litt." sa jeg og ga henne en klem, fr jeg rakte meg etter veska mi, og slang den over skulderen. "Okei, med Line?" spurte hun. Jeg nikket. Jeg ville ikke at hun skulle vite at jeg skulle ut med Jason. Det hun ikke vet, skader henne ikke, eller hva? Jeg lp ut dra og rundt hjrnet, der Jasin stod klar, foran en svartlakka, fancy bil. "Jeg trodde du sa at bilen din var delagt?" spurte jeg han og lo smtt. Jeg var s forbanna nervs nr jeg var med han, uten at jeg visste hvorfor. Eller, det var vel fordi jeg likte han. Eller, liker han. Hjertet mitt hoppet vilt innenfor brystet da jeg nrmet meg han. "Det er ikke min, en kompis sin." sa han og smilte skeivt. "Sett deg inn." fortsatte han, og gikk rundt for sette seg inn. Klumsete som jeg var, holdt jeg p snuble p vei bort til bilen, og strevde litt med f opp bildra. Nervsiteten min tok snart over. "Jeg skal ta deg med et sted." sa han lavt, og svingte ut av grdsplassen ved huset vrt. Det var s rart tenke p, gutten jeg liker, er 3 r eldre enn meg, og kjrer bil. Sjokket gikk litt inn over meg. Dersom vi hadde kyssa, kunne han ha blitt stempla som pedofil. Jeg merket ikke at jeg stirret tomt p han, fr stemmen hans rev meg ut av tankene mine. "Hva er det?" spurte han og s p meg med sm blikk, han vekslet mellom veien og meg. Jeg ristet fort p hodet og rev til meg blikket. "Ingenting" sa jeg og stirret flaut ned i fanget mitt. Det ble stille en stund. "Hvor skal vi?" turte jeg endelig sprre, noe jeg hadde lurt p hele turen. "Du fr vente og se." sa han og smilte lurt, enda en gang.

Tumblr_mdhl2gh48f1rpi0e1_large

Jason stoppet bilen en halvtime senere, og vi var utenfor en gammel og stygg bygning. Den s helt forlatt ut. "Kom," sa han og rakte ut hnda mot meg. Jeg tok tak i den mens tusen sommerfugler spredte seg rundt i kroppen min. Vi gikk inn, og det s enda mer forlatt ut inne. Jeg begynte lure p hva han hadde planlagt. Det stod en tilstvet, liten kommode rett innenfor dren, med en vase opp. Alt inne var dekket av stv, og det s ut som ingen hadde vert her p mange r. Jason dro meg med bort til en trapp, og halvveis oppe i trappen stoppet han. "Lukk ynene," sa han og tok tak i begge hendene mine. "Du har ikke tenkt dytte meg ned, har du?" spurte jeg sarkastisk. Han lo med, og jeg lukket ynene. Jeg hrte en luke som ble pnet, og han geleidet meg opp de siste trinnene av trappen. Jeg kjente at jeg var ute n, den lette brisen rotet med hret mitt. Han fortsatte med fre meg bortover p taket, og plutselig slapp han hendene mine. Instinktivt begynte hendene mine lete etter han igjen, han mtte ikke forsvinne. Plutselig kjente jeg hendene hans p skuldrene mine. "Okei, pne." sa han og jeg pnet sakte ynene.

--------------------------------

Hva tror du det er?

Until death parts us - del 15

Han satte seg opp og fjernet trene kjapt. Jeg turte ikke si noe, men fy s nyskjerrig jeg var.

----------------------------------------------------

Jeg satt stille. Helt stille. Jeg visste at han var srbar n, og jeg visste at det ikke var en side han ville dele med meg. Sikkert bare med Jess. Hva skjedde egentlig i drmmen hans? "Har faen ikke du noe med!" skreik han nesten i trynet mitt og reiste seg opp. Jeg s bare forvirret p han mens han stormet ut av rommet. Faen, jeg m ha sagt det hyt, uten merke det selv. "Du har faen meg s mange sprsmal at jeg blir kvalm. nr skal du holde kjeft for helvette?" skreik han mens jeg fulgte etter han fort ned trappa. Jeg vet ikke hvorfor jeg fulgte etter han, jeg ville bare vre med han. Jeg ville gjre ting bra. Jeg ville ikke at han skulle vre sur p meg. Han var lei av sprsmlene mine, og jeg hadde ikke en gang spurt halvparten av dem. Han omtrent lp ut dren, og jeg hadde ingen anelse om hvor langt han hadde tenkt lpe. Jeg ville lpe etter, men det hadde blitt for dumt. Han vil tydeligvis ikke vre med meg.

Jeg ryddet opp resten av rotet, og gjorde ting klart til mamma kom hjem. Hun kom egentlig ikke hjem fr neste dag, men i tilfelle hun skulle overraske oss og komme hjem tidligere. Etter det var unnagjort gikk jeg opp og ga Lukas en paracet. Selv om han var yngre enn meg, og jeg likte ikke at han drakk, men han drikker han ogs. Jeg drakk jo da jeg var like gammel som han ogs. Jeg kunne liksom ikke klandre han. I tillegg har jeg og Lukas en regel om at vi ikke skal tyste p hverandre. Begge har veldig mye skjule, som mamma ikke skal vite. Det er snn det er, unger har som oftest hemmeligheter for foreldrene sine. Og dessuten er det veldig vanlig drikke tidlig her jeg bor.



*Jasons POV*

Faen til jente. Alle disse sprsmlene gjr meg forvirret, og jeg er ikke klar til fortelle henne alt enda. Hvordan kunne hun sprre meg om Jess? Hun kunne vel se at jeg fuckings grt? "Fyfaen." mumlet jeg. Jessica. Faen som jeg savner henne. Og p alle mter s minner victoria meg om henne. Derfor kan jeg ikke holde meg unna. Det er s godt se inn i ynene til noen som er s lik den eneste jenta jeg har brydd meg s mye om. Jessica. Men det er akkurat derfor jeg burde holde meg unna Victoria ogs. Jeg hater si det, men jeg liker den jenta. Hun er st. Hun er nydelig. Hun er alt for lik Jess. Jeg trket vekk en tre som hadde sneket seg ut av yet mitt, og rant nedover kinnet. Livet som ex-gjengmedlem er faen ikke s lett som jeg hadde trodd.

---------------------------

Hva tror du Jason snakker om? Mer?

Until death parts us - del 14

"Vent.." begynte jeg og tok en hnd foran munnen. "Vi hadde vel ikke....?" spurte jeg og ville neste legge meg ned og grte. Jeg hpet at det ikke var det som hadde skjedd.

--------------------------------------------

Han fikk nok en gang et lurt smil rundt munnen. "sex..?" spurte jeg lavt. "Hva? jeg hrte ikke. Hva sa du?" spurte han, og jeg kunne se at han sa det bare for erte meg. "Du hrte godt hva jeg sa." slengte jeg ut irritert. Jeg s p han at han holdt p d av latter p innsiden. "Kan du svare meg? Hadde vi eller ikke?" spurte jeg. "vel..." begynte han. Og han behvde ikke si noe mer. " nei. Fyfaen Jason! Jeg var ikke klar. Herregud. Brukte vi beskyttelse? Tenk om jeg er gravid! Herregud, jeg kan ikke.. Jeg er jo bare femten! Herregud!" bablet jeg i vei mens jeg gikk frustrert rundt i sirkel p gulvet. Jason reiste seg opp. "Slapp av! Jeg bare tulla, vi hadde ikke sex." sa han og lo litt. Jeg s dumt p han. "Syns du virkelig det var morsomt? Fyfaen Jason. Aner du hvor redd jeg ble?" sa jeg med sammenbitte tenner og s p han mens han kom nrmere meg. Jeg s ned p bakken og tenkte over hvor jvlig jeg sikkert s ut. Sovesveis og gammel sminke. Fysj. "Men vet du hva jeg egentlig gjorde?" spurte han og kom helt inntil meg. "Hva da?" bjeffet jeg smirritert, og turte ikke mte blikket hans. Han dro meg med bort til senga, og vi satte oss ned. "Etter jeg hadde gitt deg noen drinker, som du ba om forresten, s slokna du p sofaen. S jeg bar deg opp p rommet ditt, og tok av deg skoene dine. Hadde egentlig tenkt ta av mer" sa han og s flrtende p meg. "men s merket jeg at den festen holdt p g helt ut av kontroll, s jeg fikk alle til reise hjem. Ogs ryddet jeg litt, men det er fortsatt noen ting jeg faen ikke rrte, som dere m rydde selv. " sa han. Jeg s sjokkert p han. Siden nr ble Jason s snill? Hva skjer med verden? "Wow... ehm. Takk" sa jeg og smilte skeivt til han. Plutselig slo det meg noe. "Har du overnattet her?" spurte jeg forbauset. "Ja.. Eller, ikke at jeg sov da...". Jeg bare nikket som svar. "Jeg skal bare g og..." sa jeg og pekte mot badet, fr jeg gikk inn for fikse meg. "Bare fl deg som hjemme imens." sa jeg og lste dra. Jeg fjernet sminken og tok en dusj, fr jeg tok p meg en vanlig svart shorts, med en slapp hettegenser utenp.


Tumblr_mcyo1j34fn1rxyuvxo1_500_large

Da jeg kom ut igjen hadde Jason sovnet p senga mi. Fyflate, han var sinnsykt kjekk der han l. Jeg gikk ned og s at det var en del Jason ikke hadde ryddet ogs. Det l til og med spy p gulvet. "Ew." mumlet jeg mens jeg gikk forbi og inn p kjkkenet. Det var heldigvis rent p kjkkenet da. Jeg sirklet litt rundt p gulvet, fr jeg fant ut at jeg hadde lyst p frokostblanding til frokost. Mens jeg spiste tenkte jeg p Jason. Den gutten har tatt over hodet mitt. Da vi var p sykehuset sa han til meg at det var noe med meg.. Jeg lurte s inderlig p hva det var. Hva er det med meg? Hva er s spesielt? Han sluttet jo snakke med en gang, og jeg hadde ikke turt sprre. Tenk p alle de nydelige og pene jentene han har sjangs p, ogs syns han noe er spesielt med meg? Nei..det kan hende han ikke tenkte p meg p den mten uansett. Jeg sukket. Jeg hater vre usikker.

Jeg gikk opp trappen, og inn p rommet mitt igjen. Jason l med ryggen til meg, og sov fortsatt, bare at han virket litt urolig. Mten han l p, virket s anspent. "Nei.." sa han plutselig, med grtkvalt stemme. "Jess.. Kom tilbake." sa han litt etterp. Har han mareritt stakkars? Jess.. Kanskje det er kjresten hans. Herregud, jeg var dum som trodde at han kanskje muligens likte meg. Det er sikkert kjresten. Jeg gikk bort til sengen og ristet litt i han. "Jason?" spurte jeg. Han reagerte med et rykk, og jeg kunne se trene i yenkroken hans. Han satte seg opp og fjernet trene kjapt. Jeg turte ikke si noe, men fy s nyskjerrig jeg var.

-----------------------------------------

hva tror du skjer?

Hahaha

Until death parts us - del 13

BARE S DERE VET DET, hvis det er noe dere lurer p, s er det bare sprre!

Mens jeg s meg rundt, merket jeg at det stod en kjent skikkelse ved siden av Line og Sander. Hva gjr han her?

-------------------------------------------------------------

Jason McCann igjen? Hva gjr han i huset mitt? Da han s meg, smilte han, og kom gende mot sofaen. Jeg kjente litt frysninger nedover ryggen. Ikke fordi det var han, men minnene. "Hei!" sa han og smilte. Jeg smilte tilbake og nikket kort, som et hei tilbake. "Hva gjr du her?" spurte jeg uten tenke over det. "Sander ba meg komme. Er dette ditt hus?" jeg ignorerte sprsmlet hans. "Kjenner du Sander? Hvordan?" spurte jeg nyskjerrig. "Vi mttes via noen andre venner, har hengt litt sammen og snt. Han sa det skulle vre en fest uten voksne, s jeg tenkte jeg kunne ta en tur." sa han og smilte. Jeg nikket sakte. "S det er du som bor her?"spurte han. Jeg nikket igjen. Det kom en lite klein stillhet dervi bare stirret p de som danset. "Jeg skal bare finne meg noe drikke. Skal du ha noe?" sa han mens han reiste seg og gikk mot kjkkenet. "ehmmm... Overrask meg." sa jeg og smilte. Han lo smtt igjen, og gikk ut kjkkendren.

Ikke lenge etterp kom han ut igjen med et glass og en lboks. Jeg lurte p hva som var til hvem. "Her." sa han og satte glasset ned p bordet foran meg. "Takk." sa jeg og tok en slurk. Den var god, men jeg kjente at det var masse alkohol i. Vi satt en stund i stillhet, og s p alle som danset og drakk. Jeg aner egentlig ikke hvordan all drikken kom hit, vi hadde ingenting fra fr. Jeg hadde egentlig ikke merket hvor mange folk som hadde kommet den siste halvtimen heller. Det var rimelig fult her, med folk jeg ikke hadde sett fr. "Skal vi danse?" spurte Jason og satte fra seg den tomme lboksen. Jeg helte i meg resten av glasset mitt og reiste meg opp. Vi gikk ut p dansegulvet, og jeg kjente meg allerede litt svimmel. Hva sren var i den drinken?

Jason tok hnden min, og dro meg mot han. "Jeg kan egentlig ikke danse.." innrmte jeg og s ned i bakken. "Ingen fare, jeg kan lre deg." hvisket han i ret mitt. Selv om musikken var hy, kunne jeg hre han godt. "Bare legg hnden din her.." begynte han og la hyrehnden min p skulderen hans. "..og det samme med den venstre" fortsatte han og la venstrehnden min p den andre skulderen hans. S la han hendene sine p hver side av hofta mi, og begynte bevege seg i takt til musikken. Han styrte hoftene mine, og fttene mine ble bare med etter hvert. "Bra" sa han og smilte skeivt. Oh my god, det smilet. "Turn around, open your eyes..." sang jeg med p sangen, fr den var slutt. Jeg skulle til sette meg igjen da Jason dro meg tilbake. "Neinei, en til." sa han og smilte. "Okei" sa jeg fort. For fort. Han begynte le av meg imens skinny love av birdy kom p. "Jeg elsker denne sangen!" sa jeg. Jason dro meg smilende nrmere, fr han plasserte armene mine rundt skuldrene hans igjen, bare at vi var nrmere hverandre n. Og jeg skal ikke lyve, jeg elsket det. Duften av parfymen hans, pusten hans. Jeg tror han kunne kjenne at hjertet mitt banket fortere, for han lo av meg veldig ofte.

Tumblr_mabeqvcvw21r7fexno8_250_large

Neste dag vknet jeg med kjole og sminke p. nei, jeg hadde sovnet fra hele greia. Jeg tok opp hendene og masserte tinningene mine. Det kjentes ut som hodet skulle sprenge. Jeg lurte veldig p hvordan det s ut nede i stua... Plutselig fyk dra opp. Jason? hvafaen? drmmer jeg fortsatt? "God morgen..." sa han og kldde seg i bakhodet. Jeg hpet at det ikke var en drm, men hallo. Hva er sjangsen for at Jason McCann skal st her og nske meg en god morgen? Han stod og s p meg lenge. "Hva.. husker du meg ikke?" sa han etterfulgt av en latter. Jeg smilte skeivt. "Joda... Jeg bare er ikke sikker p om jeg er vken." sa jeg og slang hodet mitt tilbake i sengen og slappet litt av. Hodepinen tok nesten livet av meg. Han lo igjen. "Har du vondt i hodet?" spurte han og satte seg p sengekanten. Hjertet mitt banket et hakk fortere. Jeg nikket kjapt. "Vil du ha litt vann?" spurte han. Siden nr ble Jason s snill? "Ja takk, hvis du gidder.". Han forsvant et lite yeblikk, fr han kom opp igjen med et glass med vann. "takk" sa jeg kort og drakk litt av vannet, fr jeg la meg ned igjen. Jeg s sikkert helt forferdelig ut. "Husker du noe fra i gr?" sa han igjen, og satte seg p sengekanten lengst vekk fra meg. Jeg beit meg i leppa. "Bare at vi dansa.. ellers.. Nei." sa jeg og smilte sjenert. Han lo kort. "Hvordan det, hva skjedde?" spurte jeg. Han fikk et lurt smil om munnen. Jeg kjente jeg ble nervs. Jeg hadde vel ikke gjort noe jeg angret p? "Vent.." begynte jeg og tok en hnd foran munnen. "Vi hadde vel ikke....?" spurte jeg og ville neste legge meg ned og grte. Jeg hpet at det ikke var det som hadde skjedd.

---------------------------------

Hva tror du har skjedd?

Until death parts us - del 12

"Okei!" sa han kjapt. "Lover du?" Spurte jeg. Jeg ville ikke at forrige gang skulle gjenta seg...

------------------------------------

"Du er s deilig" sa Nikolai, eller Nikko, inn i ret mitt mens han stryk en hnd nedover ryggen min. S beruset som jeg var, fniste jeg bare i respons. "Hva skal vi?" lo jeg mens han dro meg med inn p et soverom. Han bare lo og slengte meg ned p senga, s jeg fikk totalt latterkrampe. Han la seg ned p meg fr han kysset meg p halsen. Jeg tror han begynte lage sugemerke. Musikken var s hy at vi omtrent mtte rope til hverandre, men.. ikke at vi snakket s mye, da. Hodet mitt sa at jeg skulle stoppe. Jeg visste at jeg ikke ville g s langt som jeg visste, eller kjente, at Nikko ville. Men likevel reagerte ikke kroppen min p noe av det tankene sa. Nikkos smil blendet meg mens han begynte dra i den korte kjolen jeg hadde p meg. Plutselig kom en br lyd, og noen kom lpende inn p rommet. Vennen til Nikko. "Chris, for guds skyld! Pell deg ut!" skreik Nikko irritert. Jeg satt meg opp og fikset s vidt p kjolen. "Jamen faen Nik, Politiet er her!". Mens ordene kom ut av munnen hans, kjente jeg igjen lyden. SHIT! " faen!" ropte jeg og begynte g forsiktig mot trappen, og ned i stua igjen. Politiet hadde kommet seg inn i huset, og hadde alles oppmerksomhet. "Ok, hvem eier huset her?" Spurte han strengt og s utover folkemengden. Instinktivt rakk jeg opp hnden. Politimannen tok meg og broren min ut av huset. Musikken var skrudd av, og mange av menneskene som var p festen begynte g hjem til seg selv. Festen var definitivt over. Jeg klarte s vidt og holde meg p beina, mens lillebroren min.. Vel, han hadde tryna p vei ut, s han var vel vrre enn meg.

"Herregud, jeg er sjokka over at mamma lar oss vre alene hjemme igjen! Politiet tilkalte jo mamma forrige gang." sa Lukas videre. Broren min heter Lukas. "Mhm. Faen ta naboene som ringte politiet!" lo jeg med. Hadde egentlig aldri trodd at mamma kom til la oss vre alene hjemme igjen. "Men da sender jeg ut invitasjoner, da! Ogs inviterer du noen venner og?" spurte Luke. Jeg bare nikket tilbake.



*neste dag*

"Jeg gleder meg til festen, jeg!" sa Line og lo. Mamma hadde reist for noen timer siden, og vi var klare for fest! "Kanskje det blir noe p deg og Sander i kveld! If you know what I mean" ertet jeg. Hun bare slo meg p armen. "Au!" klaget jeg. "Dust.". Line og jeg var akkurat ferdig med ordne hr og sminke, og gikk tilbake p rommet der kjolene vre l klare. Line skulle ha p seg en glitrende pastell kjole i gull, som satt perfekt p henne. Jeg skulle ha p meg en stroppls, svart kjole, der den vre delen var i glitter. Etter vi hadde ftt p oss kjolene ringte det p dren. "Klar?" spurte jeg. "Klar." lo hun og vi gikk ned.



"Hey!" sa jeg og slengte meg ned i sofaen ved siden av Lukas. Han hadde helt klart drukket en del. "Hey siss" sa han og pnet armene fr han dro meg inn i en klem. "Har du det gy?" lo jeg. Han ville ikke slippe klemmen. "mhmm" mumlet han, mens jeg fikk revet meg ut av klemmen. "Neivel, greit!" sa han fr han reiste seg og gikk bort til en jentegjeng fra klassen hans. Jeg bare lo av han. Mens jeg s meg rundt, merket jeg at det stod en veldig kjent skikkelse ved siden av Line og Sander. Hva gjr han her?

--------------------------

more? <3

Until death parts us - del 11

Syns dere det er irriterende med meldingene p engelsk? Jeg blir litt forvirra selv, men jeg vet ikke helt om jeg skal skrive de p norks eller engelsk. What to do?

Da jeg kom inn p facebook hadde jeg ftt tusenvis av meldinger og varsler. "hva i..." mumlet jeg. Folk hadde linket meg i innlegg i Norske beliebers. Hvorfor det?

------------------------------------------------

"OMG JUSTIN LA UT BILDET P TWITTER!!" s jeg at de hadde skrevet. Jeg fikk helt hakeslepp. Hva? Jeg dro inn p twitter for sjekke. Da jeg s at han faktisk hadde gjort det, gapte jeg enda mer. Jeg tok tak i mobilen og sendte melding til Justin igjen. "OMB YOU POSTED A PICTURE OF ME ON TWITTER?! How huge is that" sendte jeg. Smilende fikk jeg svar tilbake. "Yeah.. It's okay right? You don't want me to delete it?". "No, no! I just... Yeah. I'm speachless." sendte jeg tilbake, fr vi sa god natt og jeg la meg til sove.

"Fyfaen, du er s sykt heldig!" sa Line mens jeg gikk for hente bkene mine i skapet. "Jeg vet det. Kan ikke tro det selv en gang." lo jeg og puttet inni naturfagbkene fr jeg hentet ut matteboka. Jeg hadde ikke fortalt Line om meldingene, for da ville hun kreve f nummeret hans. Og jeg er ganske sikker p at Justin ikke vil at jeg skal gi noen nummeret hans. Line er ogs venn med mange andre, og kjenner jeg henne rett ville hun ikke holdt det hemmelig om hun hadde nummeret til Justin Bieber.
Jeg kjente at jeg ble veldig lei meg for at Justin skulle reise videre i dag. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte... Men jeg kjenner at det stikker hver gang jeg tenker p at han kanskje snart sitter p flyet og forlater Norge. For det frste koster det masse sende meldinger med folk i utlandet (ikke at jeg vet om vi kommer til snakke mer p meldinger, men jeg kan hpe), og for det andre s elsket jeg flelsen av at Justin var i samme land som meg. Puster samme luft som meg. Gr p samme jord som meg. Jeg tror alle beliebers er triste for at han reiser.
"Hvordan var det? Hvordan luktet han? h, du m fortelle meg ALT i matfri!" sa Line rett fr hun gikk inn i klasserommet der hun skulle ha Engelsk. Vi har en veldig stor og ny skole. Den ble bygget for 3 r siden, og da ble det satt inn egne skoleskap med ls, snn som p filmer og amerikanske serier! Siden skolen er s ny, er den veldig populr ogs. Vi har mange elever p skolen vr. Jeg mtte mke meg mellom en stor gruppe med skolens "badasser" som alltid skulker timer, og ryker, drikker seg drita, osv. for komme meg til timen. Noen av dem slang noen frekke kommentarer til meg, og en dyttet til og med til meg. Men ikke s hardt at jeg falt. "Ikke min feil at dere tar opp hele jvla gangen!" snerret jeg surt tilbake fr jeg gikk inn i klasserommet.


Broren min kom lpende bak meg. "VIC!" sa han og sprang opp ved siden av meg. "Hva?" sa jeg og snudde meg litt. "Du vet, mamma skal jo reise bort denne helgen..." begynte han. "H? Nei?" avbryt jeg forvirret. Hun hadde ikke sagt noe om det til meg. "Jo, hun sa det ved middagsbordet for noen dager siden, husker du ikke?" sa han og s dumt p meg. "Eh.. Nei.. Jeg m vel ha vert for sur til hre etter." lo jeg. Han ristet smtt p hodet. "Uansett. Kan vi ikke ha en fest ellernoe p fredag eller lrdag da? PLIIIIIIIS?" spurte han. Festgale unge. "jooo, vi kan vel det. men det m ikke bli s alt for mange, sant?" spurte jeg, med en klar tone. "Okei!" sa han kjapt. "Lover du?" Spurte jeg. Jeg ville ikke at forrige gang skulle gjenta seg...

----------------------------------

mer? UNNSKYLD! er s altfor mye gjre for tiden! jeg lover bli flinkere!

Les mer i arkivet Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012

hits